LEGATSTYRET:  STEIN JACOB FRISCH  KJELD RIMBERG  ÅSE BROMAN  ELLEN HORN  GUNNAR GRETTE  BJØRN NORMANN HANSEN

Reidar og Gunnar Holsts Legat

For de ansatte i Anthon B Nilsen AS gir det en ekstra mening til arbeidet å vite at halvparten av de resultatene som skapes, ender opp som støtte til gode formål. Dette skyldes at halvparten av aksjene i selskapet eies av et legat, Reidar og Gunnar Holsts Legat, som nettopp har som formål å dele ut midler til allmennyttige formål.

Grunnkapitalen i legatet er aksjer i Anthon B Nilsen AS som arvingene etter grunnleggeren i sin tid ga til legatet. Fra avkastningen på denne kapitalen deles det årlig ut midler til frivillige organisasjoner og allmennyttige prosjekter. Legatets hovedlinje er å støtte tiltak til fordel for barn og ungdom og årlig deles det ut i størrelsesorden 6-7 millioner kroner til slike formål. Legatet har sitt eget styre som forvalter legatets midler.

Les «En stille hyllest til mangfoldet» her

En stille hyllest til mangfoldet

Halvparten av overskuddet i Anthon B Nilsen går til vanskeligstilte barn og ungdom. I 2016 kunne denne modellen feire 40 år, uten at det ble markert på annen måte enn å fortsette det sedvanlige arbeidet med å gjennomgå søknader og finne de tiltakene og unge menneskene som trenger støtten mest.

I 1976 tok Reidar og Gunnar Holsts Legat over Anna Holsts 54 aksjer og Aagot Holsts 54 aksjer i Anthon B Nilsen AS. Aksjegaven fra enkene etter Anthon Bernard Nilsens sønner utgjorde det nyopprettede legatets grunnkapital. Siden den gang har selskapet vært igjennom store endringer, mens legatets oppgave hele tiden har vært den samme – å tilgodese allmennyttige formål gjennom avkastning på legates aksjer, med fokus på tiltak rettet mot barne- og ungdomsarbeid.

Steg for steg

Det finnes arbeid som aldri tar slutt, som alltid vil være etterspurt, som har evigheten som perspektiv og som det aldri kan bli nok av. Og det er kanskje dette arbeidet som gir mest mening, bestående av en rekke små skritt som enkeltvis bærer i seg potensialet for å bedre hverdagen for de mange, snarere enn de få.

For styret i Reidar og Gunnar Holsts Legat handler det om å forvalte en arv som bygger muligheter for dagens unge og generasjonene som kommer etter. Det gir mening å vite at arbeidet de utfører kan resultere i en enklere hverdag for de som av forskjellige grunner har falt utenfor. For de ansatte i Anthon B Nilsen AS gir det ekstra mening å vite at halvparten av de resultatene som skapes, ender opp som støtte til gode formål. Denne ordningen er mulig fordi halvparten av aksjene i Anthon B Nilsen eies av legatet, og hvert år deles avkastningen på denne kapitalen ut til allmennyttige formål.

I løpet av de siste 10 årene har eierskapet i Anthon B Nilsen AS tilført legatet nærmere 90 millioner kroner, som igjen har kommet allmennyttige formål til gode. Mange av disse tiltakene bidrar til å gi barn og ungdom muligheter de ellers ikke ville hatt. Målet er å kunne bidra med enda mer i løpet av de neste 10 årene. og de neste, og de neste og de neste.

Stø kurs

Å drive legatet er en kontinuerlig prosess som handler om å vurdere fra år til år hvilke tiltak og individer som trenger det mest, og hvor utdelingene kan gjøre mest nytte. Dette skal gjøres mest mulig effektivt, slik at midlene går til de som trenger det og ikke forsvinner i administrative kostnader. Dagens styre består av styreleder Gunnar Grette, styremedlemmene Kjeld Rimberg, Bjørn Normann Hansen, Åse Broman og Ellen Horn, samt varamedlem Stein Jacob Frisch. Det er deres oppgave å sørge for at legatet får søknader fra de som virkelig trenger det, og kanalisere utdelingene dit behovet er størst. Daglig leder Bente Marie Skog er legatets eneste ansatte. I en 1/2-stilling skal hun legge til rette for styrets arbeide, og følge opp prosessene og utdelingene på best mulig måte. Med en liten administrasjon som skal rekke over mye, er det viktig med stø kurs og effektive arbeidsprosesser. Like viktig er det med godt samarbeid. Helt siden starten har legatet hatt et målrettet samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening, Røde Kors og Redningsselskapet. Samtidig samarbeider legatet med et utvalg skoler, hovedsakelig i Oslo-området. Alle samarbeidspartnerne kjenner godt til legatet og kriteriene for utdeling av støtte. Dette bidrar til å holde kostnadsnivået på et minimum, slik at mest mulig av midlene kan komme barn og ungdom til nytte. Legatet trenger heller ikke å opprettholde en høy offentlig profil for å tiltrekke seg søkere.

Det vanskelige valget

Hvert år går to av styremedlemmene igjennom alle søknadene og kommer med en innstilling til resten av styret. Tallet på søkere er høyt og stabilt. Utdelingene er hovedsakelig delt opp i to grupper; støtte til tiltak som kommer vanskeligstilte barn og ungdom til nytte, og stipender til enkeltelever med behov for økonomisk støtte. Når det gjelder stipender så har legatet tett dialog med et utvalg skoler hvor styret vet at det er elever med økonomiske utfordringer. Dette er ofte skoler med et høyt antall minoritetselever. Skolene bistår i å informere elevene om muligheten for stipend og samler inn søknader, før de kommer med en innstilling til styret om hvem som har størst behov. For styret er det viktig at elevene som mottar støtte får hjelpemidler og muligheter til å realisere ting de ellers ikke ville fått gjort, og gjennom dette kan få til noe som gjør at de kan bli forbilder for andre elever.

Men det er en vanskelig jobb å velge ut hvilke elever som skal prioriteres. Det er mange som fortjener en ekstra hånd, og legatet kan ikke gi til alle. Vurderingene blir individuelle, basert på en faglig vurdering fra legatets side om hvor bidragene vil være mest mulig effektive.

Å styre et legat er en balansekunst. For å oppnå målsetningen er det svært viktig at legatet er tydelige på hva og hvem det ønsker å støtte, slik at de som kvalifiserer søker og de som ikke kvalifiserer ikke søker. Hvis ikke kan styret risikere å få enorme mengder med søknader hvorav mange egentlig ikke kvalifiserer, noe som gir merarbeid for både søkerne og legatet. Jo tydeligere legatet er på hva det ønsker å oppnå, jo lettere blir det for de som kvalifiserer å se at her er det verdt å prøve.

Ingen revolusjon

Den største strategiske endringen siden opprettelsen for 40 år siden skjedde i 2001, da legatets styre bestemte seg for å slå Anthon B Nilsen AS sammen med Løvenskiold-brødrenes virksomheter, og etablere et nytt selskap. Gjennom dette samarbeidet fikk legatet tilgang til dyktig ledelse og entreprenørånd som kunne være med å videreutvikle verdiene. Det har vært en sammenslåing som har skapt store verdier for legatet og muliggjort langt større utdelinger.

I 2016 delte legatet ut cirka 5 millioner kroner fordelt på 122 organisasjoner og 91 stipender til elever og studenter. Det har i alle år vært et poeng for legatet å gå relativt bredt ut og ikke bare støtte noen få saker. Da unngår man at noen blir avhengig av støtten fra ett sted, og det er mulig å gjøre en forskjell for ganske mange.

Legatets arbeid dreier seg ikke om revolusjoner, det har pågått i mange år og skal pågå i det uendelige. Det er ikke noen utløpsdato på et legat. Det kommer til å overleve oss alle. Det innebærer at man er nødt til å justere underveis, men noen revolusjonære endringer hører ikke hjemme. Det vil alltid handle om å forvalte en arv som kan skape muligheter for dagens unge og generasjonene som kommer. Et arbeid som bygges stein for stein.

I lys av legatets 40-års-jubileum, som fikk lov til å forbigå i stillhet, tar vi oss her friheten til å vise litt av bredden i utdelingene, og samtidig hylle mangfoldet og innsatsen fra alle ildsjelene som muliggjør disse prosjektene. Her er 20 av de 122 tiltakene som mottok støtte fra Reidar og Gunnar Holsts Legat i 2016: Besøk i dyreparken med Foreningen for hjertesyke barn, leksehjelp hos Røde Kors Harstad, musikkcamp med landsforeningen for barnevernsbarn, ferie for vanskeligstilte barn og ungdom ved Barne og ungdomssenteret Holmlia, sportsutstyr til Elvebyen Taekwondoklubb, jul på sykehus med Støtteforeningen for kreftrammede, Skikurs for fosterbarn med Aktivt pusterom, Gatemegling med Røde Kors Akershus, Besteforeldre til låns hos Gjøvik Frivillighetssentral, ferietur til Kragerø for Fangers pårørende, Familieleir med MS forbundet, mekkeprosjekter for ungdom på Mekkeriet, tur til Kristiansand dyrepark og kinokveld for barn på Larvik asylmottak, ungdomssamlinger med Norsk Fosterhjemsforening, sommerferie for familier med vanskelig økonomi med Fjorden Sanitetsforening, Varmmatprosjektet ved Smiodden Skole, Badeprosjekt med Levanger Unge Sanitetsforening, aktiviteter for barn på asylmottak med Leksdal Sanitetslag, Fottur til fjells med Røde Kors Finnmark, Barne og ungdomscamp i Drammen med Redningsselskapet. I tillegg ble det delt ut 91 utdanningsstipender. Om 40 år vil denne listen se annerledes ut, men prinsippene som ligger bak vil være de samme.